Om 1 måned er vi i Finnmark igjen! For fjerde gang på 5 år har vi valgt å ha ferie med Alta som utgangspunkt. Her også, som i Seljord, startet vi med telt første året så lavvu og nå bobil. Nok en gang blir vi litt hemmet med bobil. Vi kommer oss ikke til alle steder, for eksempel hadde det vært morro og kjørt over Beskades igjen, men dette er umulig med bobilen vår.
 |
| Gamle postveien mellom Alta og Karasjok. |
 |
| Veien over Beskades |
I fjor kjøpte vi boka Altaturer. Den beskriver 80 gå/sykkel turer med Alta som utgangspunkt. Turene som er beskrevet tar alt fra 30 min til 8 timer. Vi fikk tatt 5-6 stk i fjor. Planen er å få tatt like mange i år.
Noen minner fra i fjor:
Alta canyon
Nordeuropas største canyon!
 |
| Starten! |
For å komme inn til Alta canyon kan man gå fra flere steder. I forfjor begynte vi turen fra starten av Beskades, i fjor måtte vi kjøre opp mot Stilla siden vi hadde bobil. Da er det ca 7-8 km på dårlig asvalt vei inn til der du ser canyonen. Det er allikevel en fin tur med flott natur. Vi hadde pakket med oss god lunsj, sjokolade, vann og kaffe/te.
 |
| Fantastisk utsikt! |
Plutselig rett rundt en sving dukker denne utsikten opp! Fantastisk! Da er det bare å finne et fint sted å ha lunsj, gjerne med utsikt!
 |
| Lunsj og te |
Tilbake i bilen hadde vi vært borte ca 4 timer. Da med laang og god lunsj pause! Knall tur!
Komsatoppen.
2.6 km og 150 høydemeter.
Linn bodde 5 år rett ved Komsatoppen, så hvert år må vi en tur opp der. Det tar ikke mer enn 20 minutter å gå opp, men når man først er oppe kan du går noen stier på kryss og tvers, da ser du utsikten fra alle kanter. Her har du nemlig flott utsikt både over byen, flyplassen og utover havet! I fjor ble vi forbigått av en eldre kar med stokk, han gikk opp her nesten hver dag. Veldig sprekt til å være nesten 90 år! På toppen kan du skrive deg inn i boka!
 |
| Kirin på Komsatoppen. |
Utsiktsppunkt Hjemmeluft
3.1 km 160 høydemeter.
 |
Linn og meg opp bakkene til Hjemmeluft toppen!
|
Vi parkerte ved Alta museum og startet turen derifra. Vi gikk først et lite stykke langs E6, før vi kom inn i et boligområde. Her gikk vi nok litt for langt før vi begynte å gå oppover mot toppen. Selvfølgelig klarte vi å rote oss bort, men når man ser hvor toppen er, kan man jo bare finne sin egen sti? He he ikke så vellykket denne gang, vi rota og kava en god stund før vi fant en brukbar sti, faktisk den riktige stien og vips så var vi på toppen.
Helt fantastisk utsikt! Bare å sette seg ned og nyte. Til og med Kirin la seg ned og tittet utover. Absolutt verd strevet med å komme seg opp!
Helleristningene i Hemmeluft.
Helleristningene er en del av Alta museum. Dette er også et flott tur område. Vi pratet med flere som gikk tur her med hundene sine om kveldene. De betalte ikke museumsbillett. Vi gjorde det siden vi kom i museumets åpningstid. Dessuten er det ok å støtte ett godt prosjekt! Når du går på de fine "bruene" gjennom museumet, ser utover havet, leser om og ser på hellerisningene er du i en egen verden. Jeg klarer fint å forestille meg hvordan det var å bo og leve her for 7 - 2000 år siden.
Skogvannet. 5.5 km 220 høydemeter
Vi hadde 2 fantastiske dager ved Skogvannet. Vi parkerte bobilen på parkeringsplassen for natten og gikk en fin tur i området før vi traff noen venner. De satte opp lavvu og vi tilbrakte kvelden foran bålet.
Dagen etter gikk vi nok en flott tur ved Skogvannet. Da startet vi fra andre siden enn dagen før. Flott tur det og!
Siste turen jeg tenkte å skrive litt om ble en veldig merkelig tur. Planen var enkel, å gå til:
Seidekjerringa
1,6 km 100 høydemeter.
1,6 km er ikke langt, kanskje en 30 minutters tur? Vi fikk parkert bobilen i nærheten av der vi skulle starte. Beskrivelsen i Altaturer boka var god. Den startet slik:
Gå fra parkeringsplassen, over gressletta og nedover mot sjøen. Følg stien mot venstre like over fjæra. Stien holder seg ganske nært sjøen, men tar innimellom noen svinger oppover i løvskogen. Seidekjerringa er lett å kjenne igjen med sitt særpregede utseende. Seidekjerringa er en samisk offersten. Det samiske navnet er Ahkku som betyr bestemor.
Skulle ikke være så vanskelig? Men vi fant den aldri. Enda vi gikk i godt over en time. Det var mye stein (fjæra) og som vi har erfart tidligere (Preikestolen og Romeriksåsen) er ikke Kirin spesielt begeistret for steiner. Så vi stubbet oss avsted. Allikevel ble det noen fine bilder.
Hvorfor vi elsker Finnmark?
 |
| Mellom Kautokeino og Karasjok. |
 |
| Veien ut til Vardø/Vadsø |
 |
| Kirkeporten med nordkapp hornet i bakgrunn. |
 |
| Sennalandet. |
Vi elsker Finnmark pga den fantastiske naturen, de flotte menneskene og alle de gode minnene vi har derifra. Gleder meg skikkelig til ferien, har begynt nedtellingen!!
