Langs hytteveier ved Musdalssæter.

Helgen 21. til 23. november var vi så heldige å få låne hytta til Tom, en kollega av meg. Vi var her for 4 år siden og jentene døpte da hytta raskt til onkel Toms hytte. Hytta ligger i Musdalen, ikke langt fra Tretten i Gudbransdalen. Vi kom frem utpå kvelden på fredag. Første vi gjorde var å måke litt snø og få fyr i peisen. Så lagde vi oss en indisk pytt i panne, før vi havnet i soffaen forran peisen med masse snop og en øl. NAM! Vi trengte jo en god oppladning, med masse karbohydrater. For i morgen skal vi på lang tur!

Lørdagen våknet vi til strålende sol og knallblå himmel. 6 minus og ingen vind. Fantastisk. Etter en lang og god frokost og et par kopper kaffe var vi klare for dagens utflukt! Vi kunne ha gått i skogen, det går en fin sti rett bak hytta, men vi valgte hytteveiene innover ved Musdalssæter. Litt fordi det var mer åpent langs veiene så vi hadde sola og litt fordi vi hadde knall utsikt innover mot Skeikampen. Det var utrolig vakkert. Etter mange uker hjemme med gråvær og regn var det deilig å se SOLA igjen og SNØ! Et fint teppe med snø overalt.

Det ble mange bilder og mange stopp. Theo, hunden til Øygunn og Kirin var veldig flinke og tålmodige under bildetakningen. De var jo også fotomodellene våre! Vi så mange spor, mest hare og mus, så sætra passer godt til navnet sitt!

Det ble også mange bilder av den vakre naturen rundt oss. Ingen av oss hadde med kamera, så vi gikk rundt med telefonene våre og knipset i vei. Vi så sikkert ut som japanske turister! Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det gjør ikke noe for med vårt tempo fikk vi vært ute lenge!

Tilbake på hytta ble det and i rispannekaker til middag. Hytte tacoen er ut, and er inn! Sunniva sovnet godt i soffaen. Kirin og jeg gikk en liten tur i skogen. Etterpå fikk vi med oss solnedgangen fra onkel Toms terrasse. I alle fall Øygunn og jeg, Sunniva sov fremdeles godt!

Tusen takk for en flott tur Øygunn, Sunniva, Theo og Kirin!



Høsten 2014

Høsten 2014 startet veldig bra. Masse godt vær og mange flotte turer. Men de 3 siste ukene har vært tunge. Bløtt, grått og lite lys. Det frister mer og sitte foran peisen med en god bok enn å være på tur. Kirin har det likedan. Regner det, så setter hun seg ned å nekter å gå. Hun(d) har blitt en skikkelig soffa gris. Men de gangene vi kommer oss ut i skogen er hun med. Da trenger jeg ikke å lokke henne videre. Pappa, Kirin og jeg hadde en fin tur på søndag, det var grått og regnet litt. Allikevel traff vi mange folk som var ute og gikk! Kirin traff kompisen sin Walter (Dalmatiner) så de fikk lekt litt uten bånd. Mens de lekte kom en annen hund i bånd. Heldigvis fikk vi ropt inn hunden, så det ble et allright møte med hund nr 3 også. Pappa og jeg gikk runden rundt Hvaltjern, med en liten tilleggs runde i starten. Da ble det 8 km på ca 2 timer.

Linn og jeg hadde også en tøff tur på Gåsbu, da vi var på Hamar sist. Da gikk vi en 3 timers tur, hvor 2 timer var oppover i myr. For hvert skritt vi tok så hang foten fast i myra, swup swuuup. Bekker måtte krysses og selv om vi gikk med fjellsko ble vi bløte for vannet gikk over skoen. Bløte og kalde fant vi skihytta (eller en som lignet) og satte oss på terrassen og tok en sjokolade og varm kaffe, før vi gikk veien ned igjen. Da var vi nede på under timen. Neste gang går vi veien opp og ned!

Gåsbu

Dagen etter var vi ute og gikk i 4 timer. Da gikk vi fra huset til svigers og ned på domkirkeodden. Her giftet vi oss for 4 år siden! Vi fant en skjerma og koselig benk og satt og drakk te og spiste sjokolade og skravla, før vi gikk langs vannet bortover. Vi fant en koselig bålplass hvor røyken sto til værs. Her løste vi mange hverdagsproblemer og andre verdensproblemer! Jammen prater man om mye rart når man går/sitter sånn sammen!

En vis hund på domkirkeodden

Pappa hadde Maja i noen dager. Da fikk vi en god tur i skogen med Maja og Kirin. De leker kjempe fint sammen når de løper løs. Når vi er ute på en tirsdag kl 12.00 treffer vi aldri noen. Jeg er ganske trygg, for begge hundene kommer når jeg roper og de går aldri lenger unna enn at de ser hvor vi er.

Kirin, Maja og pappa

I går skulle Kirin og jeg gå til Brattåsen. Kirin går løs siden kl er 13.00 og vi sjelden møter noen i skogen her da. Plutselig kommer 2 hunder løpende. Jeg roper på Kirin og hun kommer med en gang. Flinke hunden vår! Så jeg har henne i bånd når de to andre hundene kommer. Den ene går rett til angrep og biter Kirin. Jeg skriker stopp og bikkja hører på meg, men fortsetter å luske rundt oss. Eierene står rett bortenfor, bak en sving, kanskje 40-50 meter unna oss. Jeg ser i grunn bare beina dems. De roper på hundene sine, men bikkjene reagerer ikke, de forsetter og sirkle rundt oss. Eierne blir stående i ro og rope. Viser ingen tegn til å komme og hente bikkjene sine, selv om de må ha hørt meg skrike. Til slutt begynner eierne å gå oppover mot Brattåsen, mens de plystrer. Heldigvis følger hundene etter. Kirin og jeg snur. Vi gidder ikke å gå etter de eierne der. Det er jo ikke hundene sin skyld. Hvis du ikke klarer å rope inn hunden din bør du vurdere bånd og iallefall gå etter og hent bikkja di når den plager andre!

Vi har hatt mange fine turer i høst! Særlig i starten hvor været var så bra og fargene var så utrolig flotte! Nå synes jeg snøen kunne komme snart så det blir litt lysere. Kl 16 30 er det jo mørkt!

Takk for mange fine høst turer!

Endelig vann på Heia igjen!

Soffa grisen