Fra Hvaltjern til Bjønnehiet.

I våres gikk Annka og jeg til Bjønnehiet fra Høgåsfort. Etter det har jeg gått denne turen mange ganger. Både pappa og Linn har blitt dratt med opp her. For Kirin og meg har den blitt en favoritt. Turen er passe lang og vi møter sjelden folk på hverdagene.Vi har også flere ganger gått til Bjønnehiet fra Hvaltjern siden. Dette er en like fin tur bare litt lenger. Appen Spor målte turen til 6.7 km. Planen denne dagen var egentlig å gå rundt Hvaltjern og kanskje innom Skihytta. Jeg hadde pakket sekken med vann, sjokolade og kaffe. I lomma hadde jeg godbiter til Kirin. Jeg spurte pappa om vi ikke heller skulle gå opp til Bjørnehiet (jeg sier r ikke n!) og han var klar for det! Suverent!

Turen opp ble kjempe fin! Det lå et lite lag med snø, som gjorde skogen "magisk". Vi så ikke Tingerling, men jeg så to store mus. Det får være like bra! Heldigvis oppdaget ikke Kirin dem. Da hadde de blitt hundemat. Det er alltid artig å se dyr når man er i skogen. Forrige gang Kirin og jeg gikk til Bjørnehiet, lettet en stor skogsfugl rett foran oss, tror kanskje det var tiur. En annen gang tror jeg det var en nøtteskrike som fulgte etter oss fra tre til tre (burde nok lært mer om fugler) Vi har også sett en hvit hare, elg alene og elg med to kalver og vi har møtt på rådyr flere ganger. Heldigvis var pappa med da vi så elgen og kalvene. Allikevel, etter min mening er det aller skumleste dyret i skogen frosken og huggormen. Har skremt vette av Linn en gang fordi jeg så en frosk.

Det var kun to par fotspor før oss og det viste seg og være to som hadde vært oppe ved Bjørnehiet for å se soloppgangen. Tipper det var fint!

Da vi kom opp hadde vi flott utsikt utover. Klar fin himmel og sol. Kanskje 2 minus. Da var det bare å skrive seg inn i boka og sette seg på benken finne frem termosen og ta seg en kopp kaffe og sjokolade!

Kirin fikk også noen godbiter som jeg kastet rundt forbi. Litt nese trening mens vi andre har pause!

Turen ned igjen gikk kjapt. Pappa satt opp tempoet. Han påsto at formen var på topp, så da var det bare for Kirin og meg å henge seg på. Nede igjen hadde vi vært ute i litt over 2 timer. Da hadde vi hatt en god pause på toppen.

Tusen takk for en fin tur pappa og Kirin!