Mai helg i Romeriksåsen

Da begynner vi?

Ruta

Alle turer/fortellinger starter et sted. Denne startet hjemme i Bråtenveien 6a:

Det er torsdag 22 mai, sekken og kløven er pakket. Kirin vet at noe skal skje og er klar for tur! Men så går begge mødrene ut døra og låser??? Hva skjer a? Jeg gir Linn en god hade klem og sier at jeg sender en sms når vi får slått opp teltet i morgen kveld. Linn drar på kveldsvakt og jeg skal bare på et møte på jobben, så er det tur! 3 timer etterpå er jeg hjemme. Kirin er hoppende glad : "Nå da? Skal vi dra eller?" Jeg må bare ordne med et par ting først. Så lasse bilen og dra! Litt under en time etterpå er vi hos Annka og Veronika på Nannestad.

Jeg slår opp teltet i hagen. Planen er å teste ut hvilken sovepose jeg skal ha med meg på tur. Sommerposen eller 3 sesongsposen?

Leo og Kirin tar en tur ned til nabo hunden Luna og får lekt litt der. Annka og jeg fordeler det vi skal ha med oss i 2 kløver og 2 sekker. Kirin er jo en dreven kløvshund så hun får ta all sin mat og det meste av min, pluss mine joggesko. Leo fikk kløven i posten 2 dager tidligere og er en fersking som kløvsgutt, så han tar sin egen mat, kartet og snop. Annka tar stormkjøkken, førstehjelp og resten av maten, mens jeg tar teltet. Veronika bestiller og henter pizza, litt/mye skravling før telt og sovepose!

God morgen mamma!

Kirin finner seg ikke helt til rette denne første natta i teltet. Det er masse fremmede lyder (fly). Det er nok best jeg advarer litt om disse og koster på meg ett og annet voffs. Jeg er jo en vakthund og må passe på! Klokken 0430 er jeg dessuten lys våken og vil gjerne starte den ordentlige turen. Er du våken mamma? Det er vanskelig og bli sint når man titter opp av soveposen ( 3 sesongs forresten) og ser det trynet der. Men jeg får lirt av meg et legg deg ned. Det er tidlig ennå! Og vi sover litt til!

Tur dag 1. Bjertnessjøen til Råbjørn.

Dagen starter rolig. Veronika fikser egg og bacon til frokost. Så kaffe! Annka viser Veronika ruta vår på kartet. Det siste vi gjør er å fylle noen flasker med vann. Så bilen!

Leo er klar for tur.

Trøbbel!!!! Neida! Det er bare Leo som ikke vil sitte i bagasjen. Han hopper over til baksetet og setter seg godt til rette på sekkene våre. Selv om vi fester han med litt tau, klarer han å hoppe over. Ja ja..Sitt der da. Kirin får iallefall hele bagasjen for seg selv. Heldigvis er det ikke lange kjøre turen. Endelig kan turen starte!

Endelig kan turen starte!

Alle klare?

Fra Bjertnessjøen til Råbjørn er det ca 7 km. Burde gå fort selv om vi har tung sekk og skal gå på sti hele veien! De første timene er knall. Godt vær og veldig varmt. Vi svetter mye så vi passer på å drikke mye også. Det er skikkelig lummert og varmt med bukse selv med luftinga oppe. Hundene er flinke til å drikke ofte. Kirin bader hver sjanse hun har. Er det en bekk eller bare en liten pytt? Magen må nedi! Både Leo og Kirin snubler hver sin gang og går på tryne i vannet med nesa først. Begge blir sånn passe forvirra, men tar seg fort inn igjen og spiller helt cool. Det skjedde overhode ingenting med meg assa mamma!

Lunsj!

Kirin titter frem bak sekken.

Etter et par tre timer tar vi lunsj ved enden av Østre Herretjerna. Vi er godt i gang! Ikke så langt igjen nå på kartet! Satser på å finne en fin leir plass med en gang vi kommer til Råbjørn! Den gang ei! Vi koser oss og går et godt stykke til før alt skjer på en gang. Det begynner å buldre så smått og vi ser været komme. Best å finne en leirplass og slå opp teltet før regnet kommer! Alltid kjedelig å sette camp når det pøser ned. Dessverre finner vi ikke et egnet overnattingssted for telt på sør siden av vannet. Vi titter litt på kartet og finner ut at vi får prøve å finne en hytte som ligger på nord vest siden av vannet og satse på at det er en gressflekk der å campe på. Vi tar allikevel en pause og sjokolade bit før vi går videre. Tuva delen av gruppa er nemlig ganske sliten på dette tidspunktet.

Deilig med en liten pause og sjokoladebit!

Med litt fornyet krefter og godt mot setter vi igang med siste etappe. Da oppdager vi at kløven til Kirin er full av vann. All ved bæringen i vinter har satt sine spor (hull i kløven). Alt oppi er kliss bløtt. Maten til Kirin har svella (nei brødposer er ikke vanntette). Joggeskoene mine ligger å skvulper i vann. Den gode nyheten er at  realturmat posene er tette. Ja ja... Og da buldrer det litt til der oppe. Så møter vi på dette:

Æææ hvor ble den blåmerkede stien av?

Skitt ass, bare det ikke raser nå.

Hvordan skal vi komme oss over/under/forbi/gjennom denne her?

Ææææ, hvorfor kommer alle hindringer på slutten av en tur? Når jeg er passe sliten?? Etter å ha rusla i 5 timer kommer vi til snø. Der mister vi den fine blåmerkede stien vår. Annka setter fra seg sekken og går et stykke tilbake. Kommer igjen blid og fornøyd. Stien er rett der nede! Det begynner å dryppe litt fra himmelen. Da kommer vi til stein helvete. Ikke noe problem for Leo og Annka. Men Kirin der i mot. Hun piper og bærer seg og er veldig usikker. Trodde vi hadde kurert dette etter Preikestol forsøket i fjor sommer? men nei. Kirin er en skogshund, ikke fjellgeit. Heldigvis går det bedre da jeg tar den blytunge våte kløven hennes. Stakkars lille hunden min som må bære 3 liter vann i tillegg til alt det andre.

Kirin og meg over steinrøysa.

Heldigvis tordner det ikke mens vi går her. Men regnet kommer. En god halvtime etter snø, steinrøys og tre problemer er vi ved skogsbilveien. Vi bommer først på rettingen hytta ligger, men Annka henter oss fort inn igjen og 10 minutter etterpå står vi i le for regnet ved inngangen til hytta. Her er det også en gammel stol/krakk som jeg setter meg ned på. En rask titt rundt og vi kan konstantere at det ikke finnes noe egnet telt plass her. Jeg er ganske sliten og litt oppgitt på dette tidspunktet. Heldigvis er Annka full av energi. Hun skjønner det ikke helt selv heller. Mulig det kan være at vi hele turen har gått i mitt rusle tempo, Annka har en helt annen fart enn meg på tur. Det er nok litt forskjell på å ha husky og labrador. Tror ikke det har noe med at hun er sprekere enn meg (he he). Uansett hun tar sats og løper med Leo 500 meter nedover veien. Kommer tilbake klissvåt og skryter av å ha funnet en egnet telt plass. Selvfølgelig tror jeg ikke på det så Kirin og jeg blir med for å inspisere. Vi tar med teltet sånn i tilfelle. Plassen viser seg å være KNALL!

Knall teltplass

Knall utsikt fra teltplass.

Knall utsikt på teltplass.

Da er det bare å fyre opp primusen og få seg noe realturmat! Heldigvis var bruksanvisningen med til primusen. Bruksanvisningen var dessuten på norsk. Annka leste bruksanvisningen høyt for meg. Jeg gjorde som Annka sa. Ingen fyr. Vi hørte gass, men ingen fyr. Vi prøvde ca 100 ganger, men ingen fyr. Drit i bålforbudet. Her er det pissbløtt. Vi må ha mat! Vi fikk fyrt opp et bål. Spist god mat. Siden regnet ga seg gjorde vi et forsøk på å tørke blaute joggesko mm.

Varme vann til mat og tørke fuktige buksebein.

Tørking av joggesko mm.

Plutselig kommer jeg på at jeg har lovet Linn en sms når vi hadde fått opp teltet. Jeg vet at hun er drit bekymret for tordenvær og meg selvfølgelig! Jeg finner frem telefonen, men ingen signal. Jeg går opp på den høyeste toppen i nærheten, ingen signal, jeg går tilbake til hytta, ingen signal. Begynner å bli skikkelig frustrert og lei meg. Jeg vet at Linn blir veldig bekymret hvis hun ikke får et livstegn. Jeg spør Annka om hun har signal. Men nei, allikevel har hun på et eller annet tidspunkt fått igjennom en melding til Veronika. Meldingen min prøver og prøver men kommer ikke igjennom. Jeg får bare håpe at Linn ringer Veronika og får beskjed om at alt er ok.

Det ble litt ekstra bålkos, litt deilig stillhet og litt skravling om dagen og morgendagens tur, før soveposen (3 sesongs). Det var utrolig klamt og varmt. Det gikk ikke lang tid før vi skjønte hvorfor. Det føltes som og så ut som om lynet gikk tvers igjennom teltet. Jeg telte til 2 og det braka noe skikkelig. Leo sov. Kirin skalv som et aspeløv. Jeg var litt engstelig og telte mellom hvert lyn og brak. 1...2..Bang. 1..2..bang. 1..2...13 bang... Dagen etter sa Annka at hun synes det var koselig at det tordna. Dumme jente ass. Det regnet hele natta så teltet ble pakket ned blaut.

Noen koselige minner fra leirplassen ved Råbjørn:

Kirin vokter teltplassen.

Redningen.

Teltkos

Skapninger som ikke er engstelige for litt kraftig tordnevær!

På et tidspunkt denne natten lå Annka og holdt rundt Leo, Leo holdt rundt meg og jeg holdt rundt Kirin. Vi tror at det kun var Kirin og Leo som lå på liggeunderlag. 

Klokka 0530. Er dere våkne eller?

Dag 2 Råbjørn til Råsjøen

Vi sto ikke opp 0530. Da regnet det fremdeles. Jeg gikk en tur ut på do og etter det sov jeg utrolig godt. Da vi endelig sto opp, veldig støle og stive, spesielt den yngste av oss kanskje (?), hadde det sluttet å regne. Havregrøt og kaffe til frokost og klare for nye utfordringer. 

Havregryns kjele og kaffe kjele.

Vi brukte litt tid i håp om at sola skulle komme så vi slapp og pakke vått telt. Men den gang ei. Annka lovet sol senere, så planen ble å finne camp tidlig og tørke telt og sko mm da.



Vi rusler her langs landevei!

Fra Råbjørn til Råsjøen var det skogsbilvei. Passet godt for litt stive og støle kropper. Plutselig langs veien våknet telefonen til liv og jeg fikk 2 sms fra Linn. Hun var ganske bekymret, men hadde sendt noen meldinger med Veronika heldigvis. Jeg ringte henne med en gang og fikk sagt at alt var ok.

Vi rakk ikke å tenke på lunsj før vi plutselig, uten forvarsel, var ved Råsjøen. Vi bestemte oss for å lunsje her og se litt på kartet for å finne ny rute videre. Men lunsj plassen var så fin at den ble til leirplass. JIIIPII. Jeg elsker lange dager ved leirplass. Det ble en fantastisk dag. Med nesten bading, fisking og avslapping. Sånn tur liker jeg!

Lunsj ved Råsjøen

Null fisk selvfølgelig.

Alle vil ha snopet!

Ahhh dette er livet!

Vår fantastiske leirplass!

Beste vannet i verden, rett fra bekken!

Etter en lang og utrolig flott dag, krøp vi blide og fornøyde inn i teltet alle 4. I kveld var det ikke så klamt heller. Beste natten på turen!

Vår fantastiske leirplass!

Dag 3 Råsjøen til Bjertnessjøen

Da vi sto opp tredje dag (sitat kjent bok) var det faktisk litt kjølig. For første gang på hele turen tok jeg på meg ullgenser. Vi pakket ned telt og lagde oss god kaffe. Spiste noen knekkebrød og tok livet helt med ro. I dag har vi knapt en time å gå til bilen. ca 5 km. Vi ruslet nedover og møtte et helt hundespann med huskyer. Tok en sjokoladebit på en benk i starten av Bjertnessjøen og fant bilen i enden. Hvor kløven til Kirin ble av sa du? Hmmm det kan vi lure litt på!!!

Straks ved bilen.

De aller beste tur kameratene i verden!

Tusen takk for en flott tur Annka, Leo og Kirin!