Lykken er å finne egne stier: Lavvu tur i Romerriksåsen.

Lavvutur fredag til lørdag.

Da er tur året 2015 i gang! Endelig! Januar ble en lang jobbe måned for meg. Med 30 timer overtid blir februar lønna god, men turene få. Det har vært Linn som har stått for de fleste lange turene i denne første måneden. Men endelig ble det min tur. Lavvu helg i Romeriksåsen med 4 av mine beste tur kamerater!

Anka og Veronika

Alle sekker bør ha et godt navn. Vurderer å stjele
Cheryl Strayed sitt sekke navn: Monster! (fra boka Wild)

Vi startet fra huset til Anka og Veronika. Anka hadde gått opp stien i flere uker. Stien var smal og enkelte steder duppet hendene nesten ned i snøkanten, det var mye snø! Etter bare noen minutters gåing startet oppoverbakkene. Vi valgte å sette igjen det ene akebrettet og heller gå to ganger. Kjente at det var lenge siden jeg hadde gått med så tung sekk og trengte å konsentrere meg om en ting av gangen.

Elg spor i dyp snø!

Anka derimot var i god form! Ikke rart etter å ha gått opp stien jevnt og trutt over så lang tid! Hun tok derfor likegodt både sekk og akebrett på første tur. Da vi etterhvert hadde fått opp alt utstyret, trampet opp en god lavvu plass, satt opp lavvuen, laget oss en fin uteplass og fyrt opp bål, tok jeg meg likegodt en tur til ned for å bytte sko. Mine var iskalde og jeg hadde lagt igjen et par gode varme viking sko med ullsåler nede i huset. Skoa var absolutt verdt turen. Anka ble med ned for å hente litt mer opptenningsved. Da vi kom opp igjen til lavvu plassen hadde Veronika varmet masse vann, mer enn nok til 3 turmat poser. Så ble det litt bål kos og god mat!

Utsikten var det heller ikke noe å si på. Vi hadde fin utsikt mot Oslo flyplass Gardermoen. Utover kvelden og på do turene i løpet av natta, kunne jeg ta meg en titt på flyplassen og tenke på Linn, hun hadde nattvakt i hovedport.

Oslo flyplass Gardermoen i det fjerne!

Etter hvert ble det på tide å trekke inn i Lavvuen, lage seg en fin sengeplass og få fyr i rundbrenneren.
Var litt usikker på hva Kirin tålte av kulde, så hadde fått lånt et dekken til henne. I tillegg hadde hun reinsdyr skinn og egen sove pose.

Lavvu selfi

Raskt etter at vi kom inn i lavvuen begynte Kirin å skjelve. Jeg var ganske sikker på at hun ikke var kald. Kunne hun være sliten? Hun var også var på alle lydene i skogen og på flyene. Men virket ikke så engstelig at hun skulle skjelve. På et tidspunkt utpå kvelden klarte hun å dunke hode sitt i rundbrenneren, uten at jeg tror det hadde noe med skjelvingen å gjøre. Vi la merke til at hver gang vi la mer ved i brenneren gikk Kirin mot åpningen av lavvuen. Jeg sov lite den natten. Lå stort sett med en hånd ute av soveposen og holdt rundt Kirin. Ved midnatt måtte lykta på og litt omrokering var nødvendig. Da lå både Kirin og Leo øverst på min del av liggeunderlaget. En annen "artig" hendelse i løpet av natten, var da begge hundene så på det som sin oppgave og presse meg gjennom telt duken. Kirin hadde ansvar for nedre del av kroppen min og Leo øvre del. Det positive med å ha to hunder oppå seg er at man fryser ikke. Fleece buksa måtte av i 04.00 tiden, da var jeg ganske varm. Kirin skalv fremdeles og i 05.00 tiden kastet hun opp. Hun var kjempe flink og gikk til åpningen av teltet, men jeg var for treg ut av soveposen og det gikk utover liggeunderlaget til Leo. I 06.00 tiden bestemte jeg meg for å gå ned til huset for å se om Kirin roet seg ned der.

Pjusk hund.

Vi fikk faktisk en fin tur ned i mørket. Alt var stille og rolig. De eneste som lagde lyd var oss. Kirin virket fornøyd og glad. Hun skalv ikke. Da vi kom ned til huset merket jeg at jeg hadde glemt igjen telefonen min i teltet. Det oppdaget jeg fordi jeg vurderte å ringe Linn. Hun var ferdig med nattvakt og kunne ha kommet opp og hentet med seg Kirin hjem. Vel innom hus kastet hun nemlig opp tre ganger til. Da så jeg noen ganske lange spisse tre fliser. Mulig det var grunnen til at hun var dårlig. Først i 10.00 tiden roet hun seg såpass at vi sovnet litt begge to. Da jeg våknet i 11.00 tiden føltes det som dagen derpå. Skikkelig uggen i kroppen. Spiste litt tørket kjøtt og drakk en cola, før jeg begynte å gå opp mot lavvuen igjen. Møtte de andre på vei ned. Kirin virket igjen i god form. Men vi tok allikevel natten hjemme for å heller å ta en dagstur på søndag.

Dagstur søndag

Utrolig mye lettere med en dagstur sekk! Og oppi der: pølser, brød, lomper og kaffe selvfølgelig. Startet turen med å gå samme sti som i går. Bare at nå tok vi til venstre et godt stykke oppi bakken. Her hadde en god nabo gått opp stien med truger! Genialt for oss, bredere og finere sti! Vi hadde en ordentlig fin tur opp til bål plassen. Her fikk vi fjernet snøen fra benkene, fyrt opp bål og gjort klar kjelen med snø. For første gang denne helgen kom roen skikkelig. Akkurat hva jeg trengte. Bål, kaffe og all verdens av tid til å vente på glør og pølse grilling. Anka hadde til og med med en overraskelse! Kanelsnurrer!

Godt at Kirin er frisk igjen. KOS!

Tiden går fort når man sitter sånn foran bålet og små skravler. Drømmer om flere turer. Lange turer. Planlegger flere turer, kanskje ikke så lange, men turer allikevel. Kanskje prøve gapahuk? Jammen er sånne dagsturer gull verdt.