Lykken er å finne egne stier: Pannekake tur i skogen.

14. mars! Hadde far Mangerud levd ville han ha vært 103 år i dag. Vi, de neste tre slektsledene etter, altså bestefar/ pappa, jeg, Emina og Natalie, bestemte oss for å ta en liten skogstur! Det var i grunn rett i fars ånd! Da han var nesten 90 år, gikk vi en god tur i skogen, plutselig løfta karen på stokken og begynt å jogge. Håper jeg gjør det når jeg blir 90 år også!

Bestemor/mamma lagde pannekakerøre til oss og jeg pakket stormkjøkkenet, solbærtoddy til Natalie, varm kakao til Emina og kaffe til pappa og meg. Sukker og syltetøy selvfølgelig!
Så la vi i vei. Planen var å gå dit hvor vi hørte at det var observert ulv, da kunne vi lete etter ulv spor. Spennende. Da vi kom frem var det heller et stort kabelhjul som ble dagens lekeapparat. Det var også der pannekakene ble servert!

Klatrestativ og mat serverings hjul.

Steking av pannekaker.

Legg til bildetekst

Flott kjøkken.

Natalie med pannekaker og solbærtoddy.

Etter at alle pannekakene var spist opp, fant ungene noen rør de kunne spille musikk igjennom. Hvis man tok telefonen i ene enden av røret kom lyden ganske høyt ut fra den andre enden. Jeg gikk en runde med hunden og fant noe som helt sikkert (?) var ulve spor. Jeg gikk også på en liten svart ormunge, som heldigvis forsvant fort ned under ei rot. Jeg skreik bare litt høyt.

Det ble også noen runder med kråka på stubben, nesten det samme som gjemsel, før vi ryddet sammen for å tenke på tilbake veien. Da hadde vi vært ute i nesten 3 timer! Hundene hadde fått gå løse hele tiden, lekt og kosa seg. På veien tilbake hadde isen på veien smeltet til et Norges kart, da fikk vi lagt inn litt geografi kunnskaper også!