Lykken er å finne egne stier: Til Elgheia med Annka og Leo

Da skriver vi mandag 8 desember og både Annka og jeg har hele dagen fri! Vi avtalte å møtes på Aurskog i 10.30 tiden for og endelig ta turen opp til branntårnet i Elgheia. Dette er en tur vi har pratet om en stund, men aldri fått gått. Annka som er fra Aurskog har selvfølgelig gått her mange ganger, men det var min første tur. Turen startet med et par km på traktorvei, før vi begynte stigningen oppover til branntårnet. Siden det var mandag formiddag og liten sannsynlighet for å møte på folk fikk begge hundene gå litt løs. Gjett om de kosa seg. Kirin er ikke like tøff som Leo og holder seg i nærheten av oss, mens Leo kan fint gå alene rundt neste sving. Han trenger ikke å ha øyekontakt med oss til enhver tid. Allikevel er jeg 100% sikker på at han vet hvor vi er. Etterhvert når jeg roper på Kirin dukket også Leo opp.

Vi var veldig heldige med været ca 1 minus og knall blå himmel. Dessverre var det ikke skikkelig tæla, så litt gjørme måtte vi tåle. Da vi kom opp var jeg overrasket over hvor høyt tårnet var og hvor dårlig trappene var. Jeg kom meg opp til 2. nivå, så måtte jeg tusle ned med halen mellom beina. Har litt høydeskrekk og med så dårlige trapper i tillegg, hadde jeg ikke en sjans. Ble både svimmel og kvalm og det dundra i hodet. Dunk dunk dunk..Var bare å gå ned igjen, uten å få sett hverken Holmenkollen eller Hemnes. Søren ass....

Det ble en kaffe og sjokkis pause ved tårnet. Måtte finne frem den gode dunjakka mi, for det ble litt kaldt å sitte stille.
Turen ned igjen gikk smertefritt og fort. Vi gikk et stykke langs Tævsjøen for å finne en koselig solfylt plass å fyre bål. Da vi fant den perfekte plassen var sola på vei ned. Det ble et flott syn!

Solnedgang ved Tævsjøen.

Annka hadde tatt med tre tørre vedpinner og fikk fyrt opp et bål. Hun hadde også en pose med real turmat i sekken som hun delte søsterlig. Det ble vann og litt kaffe på meg og hunde godis til Kirin og Leo.

Kirin hadde en lang samtale med seg selv, ekko ekko! Og Leo var personlig bålrydde assistent. Han klarte fint å fjerne pinner fra bålet uten å rive ned hele stabelen. Elegant!
Det ble en koselig stund med solnedgang, bål og hverdags terapi, før vi rusla de siste 2 km tilbake til bilen. Tilsammen i dag ble det 4 timer og 7.5 km. Det er akkurat passe perfekt!